Hjemmearbeid 15. november

Historielæreren vår Magnus måtte til London, så denne torsdagen har jeg jobbet med hjemmearbeid istedenfor. Jeg har lest s. 32-44 og gjort test deg selv 1-5 en av "arbeidsoppgavene s.54

1. Maktfordelingsprinsippet går ut på at et land blir styrt av tre forskjellige makter. Lovgivende makt som vedtar lovene, utøvende makt som styrer og den dømmende makt som dømmer etter lovene.

2. De satte spørsmål ved flere ting som folk så på som klare svar i samfunnet, og de godtok ikke at samfunnet var styrt av guds vilje. ¨

3.Opplysningsfilosofenes meninger følte til modernisering som førte til det opplyste eneveldet. USA mente at mer drastiske omveltninger måtte til og viste vei den amerikanske revolusjon.

4. Den amerikanske frigjøringskrigen førte til voldsom begeistring i det liberalistiske Europa, det skapte spesielt inspirasjon for den Frankrike som ble utbruddet til revolusjonen.

5. Det var viktig for borgerskapet å kvitte seg med det gamle regimets stand og privelegesamfunn fordi det var forutsigbart det var vanskelig  å vokse i velstand og på den sosiale rangstigen.

Oppgave 1

Det var en rekke årsaker til at den franske revolusjon brøt ut. Vi kan dele årsakene i bakenforliggende/langsiktige årsaker og utløsende årsaker. Bakenforliggende årsaker er årsaker som har hatt mye å si for utbruddet på lengre sikt. Utløsende årsaker er årsaker som der og da har hatt noe å si for revolusjonen. En historisk viktig hendelse har ofte mange årsaker til at en ting oppstår. Jeg skal først gjøre rede for noen langsiktige, også utløsende årsaker til utbruddet av den franske revolusjon.

En viktig langsiktig årsak er den økende industrialiseringen som startet rundt 1750 tallet. Dette førte til urbanisering som betyr at flere flyttet fra landet til de store byene for å få seg arbeid. Dette førte til at det ble trangere å by i byen, men også til økt velstand blant borgeklassen, i motsetning til bøndene. Alikevell følte flere borgere følte seg dårlig behandlet fordi  rik borger hadde svært ulike rettigheter i forhold til en like rik adelsmann.

Opplysningstiden er også en viktig årsak selv om den franske revolusjonen regnes som en del av dette.  Her ville man ha mer fornuftige og naturlige tanker, ikke at forklaringer med gud skulle styre. Religion ble mindre viktig i samfunnet noe som kalles for sekualisering. I tillegg til dette kom det tanker fra flere filosofer og viktige menn om at godene skulle være likt delt mellom alle, alle klasser skulle få lov til å være med å styre osv.

Det er også flere utløsende årsaker. Kongen fikk store problemer med å tilbakebetale pengene de hadde lånt under krigen. Adelen var også lei av det dårlige styret til Ludvig, og mente at landet burde styres ha en forsamling i samarbeid med Kongen. Derfor ble det i 1787 innkalt til et stormannsmøte. Der ble forslaget om skattelegging av adelen avvist, og et krav og et stendermøte lagt frem. Kongen måtte bøye av. 

Det ble et opprør spredte seg gjennom hele Frankrike, og bønder over hele landet gikk til angrep på adelen.

Det ble gjort en handelsavtale med england som førte til at fransk industri og håndverk opplevde konkurser og arbeidsløshet. Det franske folket følte seg derfor veldig urettferdig behandlet.

I 1788 ble det jordbruksmessigsett et uår, avligende var dårlige og matlagrene gikk tomme. Dette første til at prisene på mat steg, og når det i tillegg var arbeidsløshet, spesielt i de lavere klassene med lite penger fra før, ble det store uroligheter i landet.

En sum av disse årsakene som jeg har vært inne på nå har hatt noe å si for utbruddet, både langsiktige og utløsende årsaker har begge mye å si.