Assassin's Creed III

I forrige time spilte vi Assassin's Creed III. Det høres kanskje litt rart ut at vi spilte et spill i historietimen, men jeg synes at dette var veldig nyttig læring! Assassin's Creed III er et historisk spill basert på fakta, som tar for seg den Amerikanske revolusjon fra 1753 til 1783.

Samtidig som du lærer om viktige historiske hendelser, personer og steder, får man utfordringer og oppdrag fra denne tiden. Dette gjør at man lærer på en veldig morsom måte, som også motiverer mye mer enn en lærebok. Jeg har synes at spillet har vært så spennende at jeg har spilt flere timer hjemme, og i dag runda jeg det, obs!


Tilbake til spilldagen. Vi delte oss inni grupper med 4 stykker på hver. I hver gruppe hadde vi to spillere som skulle spille og observere, mens to stykker satt på datasalen. De på datasalen skulle finne informasjon om viktige sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle forhold som angikk spillet. Halvveis byttet vi på slik at alle fikk spille. Vi delte informasjonen over Google documents. Noe som jeg egentlig var litt skeptisk til, men som fungerte veldig bra. Jeg lærte ekstra mye om personer og hendelser på denne tiden. Samtidig som jeg levde med inni i historien og lærte om hvordan det virkelig var på denne tiden.

Så Magnus; jeg synes det er et stort potensiale med historiske spill. I kombinasjon med lærebok og Internett er det en svært nyttig læringsmetode. Jeg tror også at motivasjonen til elevene blir høyere, siden det er en ny måte å lære på. Jeg tror det bare er en begynnelse på noe, som flere vil bruke i undervisningen. Alt i alt synes jeg det var en lærerik skoledag Ja takk til mer!

Hjemmearbeid 15. november

Historielæreren vår Magnus måtte til London, så denne torsdagen har jeg jobbet med hjemmearbeid istedenfor. Jeg har lest s. 32-44 og gjort test deg selv 1-5 en av "arbeidsoppgavene s.54

1. Maktfordelingsprinsippet går ut på at et land blir styrt av tre forskjellige makter. Lovgivende makt som vedtar lovene, utøvende makt som styrer og den dømmende makt som dømmer etter lovene.

2. De satte spørsmål ved flere ting som folk så på som klare svar i samfunnet, og de godtok ikke at samfunnet var styrt av guds vilje. ¨

3.Opplysningsfilosofenes meninger følte til modernisering som førte til det opplyste eneveldet. USA mente at mer drastiske omveltninger måtte til og viste vei den amerikanske revolusjon.

4. Den amerikanske frigjøringskrigen førte til voldsom begeistring i det liberalistiske Europa, det skapte spesielt inspirasjon for den Frankrike som ble utbruddet til revolusjonen.

5. Det var viktig for borgerskapet å kvitte seg med det gamle regimets stand og privelegesamfunn fordi det var forutsigbart det var vanskelig  å vokse i velstand og på den sosiale rangstigen.

Oppgave 1

Det var en rekke årsaker til at den franske revolusjon brøt ut. Vi kan dele årsakene i bakenforliggende/langsiktige årsaker og utløsende årsaker. Bakenforliggende årsaker er årsaker som har hatt mye å si for utbruddet på lengre sikt. Utløsende årsaker er årsaker som der og da har hatt noe å si for revolusjonen. En historisk viktig hendelse har ofte mange årsaker til at en ting oppstår. Jeg skal først gjøre rede for noen langsiktige, også utløsende årsaker til utbruddet av den franske revolusjon.

En viktig langsiktig årsak er den økende industrialiseringen som startet rundt 1750 tallet. Dette førte til urbanisering som betyr at flere flyttet fra landet til de store byene for å få seg arbeid. Dette førte til at det ble trangere å by i byen, men også til økt velstand blant borgeklassen, i motsetning til bøndene. Alikevell følte flere borgere følte seg dårlig behandlet fordi  rik borger hadde svært ulike rettigheter i forhold til en like rik adelsmann.

Opplysningstiden er også en viktig årsak selv om den franske revolusjonen regnes som en del av dette.  Her ville man ha mer fornuftige og naturlige tanker, ikke at forklaringer med gud skulle styre. Religion ble mindre viktig i samfunnet noe som kalles for sekualisering. I tillegg til dette kom det tanker fra flere filosofer og viktige menn om at godene skulle være likt delt mellom alle, alle klasser skulle få lov til å være med å styre osv.

Det er også flere utløsende årsaker. Kongen fikk store problemer med å tilbakebetale pengene de hadde lånt under krigen. Adelen var også lei av det dårlige styret til Ludvig, og mente at landet burde styres ha en forsamling i samarbeid med Kongen. Derfor ble det i 1787 innkalt til et stormannsmøte. Der ble forslaget om skattelegging av adelen avvist, og et krav og et stendermøte lagt frem. Kongen måtte bøye av. 

Det ble et opprør spredte seg gjennom hele Frankrike, og bønder over hele landet gikk til angrep på adelen.

Det ble gjort en handelsavtale med england som førte til at fransk industri og håndverk opplevde konkurser og arbeidsløshet. Det franske folket følte seg derfor veldig urettferdig behandlet.

I 1788 ble det jordbruksmessigsett et uår, avligende var dårlige og matlagrene gikk tomme. Dette første til at prisene på mat steg, og når det i tillegg var arbeidsløshet, spesielt i de lavere klassene med lite penger fra før, ble det store uroligheter i landet.

En sum av disse årsakene som jeg har vært inne på nå har hatt noe å si for utbruddet, både langsiktige og utløsende årsaker har begge mye å si. 

Krigsskip under Napoleonskrigen

Hei!
Den 8. november så vi på en film som heter master and commander. Det er en film som handler om napoleonskrigene. Jeg synes det var en spennende film, der jeg lærte endel. Blant annet hvordan krigen foregikk mellom de forskjellige skipene.

Skip var veldig viktig under napoleonskrigene, fregatt et av de mest brukte skipene. Fregatt er et mellomstort krigsskip. Opprinnelig var Fregatt først brukt som et handleskip på starten av 1700 tallet, men ble etter hvert ble det et slagskip.

 Utviklingen av skipstypen tok forskjellige retninger hos de store skipsbyggernasjonene på denne tiden. Man ser klare forskjeller mellom de franske og britiske fregattene under Napoleonskrigene.

Frankrike satset mest på hurtigseilende egenskaper og sterk skuddkraft.  Fordi de hadde en ideologi når det gjaldt krigføring ute på havet der man skulle beseire de mindre eller like motstanderne og seile vekk fra de sterkeste, som de trodde de ikke hadde mulighet til å slå. En fregatt hadde 40 kanonene disse var kraftige med 18 punds kaliber. Fregatten veide 1240 tonn.

Britene kom etter hvert med en skipsklasse som kalles for superfregattene som Amerikanerne først kom med. Disse skipene hadde en veldig sterk ildkraft og hadde totalt 44 kanoner ombord. Kanondekket var også annerledes og mer utviklet enn før, det var nesten helt lukket og halvdekket var blitt til et dekk sammen med bakken. Det var et åpent dekk som het spardekk

På et krigsskip var livet spennende. Det hadde nok vært morsomt å oppleve det i virkeligheten. Men man får jo en liten smakebit av hvordan det er i Assains Creed. På skipet er det en rekke forskjellige mennesker med forskjellige interesser og fra forskjellige klasser. Alle skip hadde flere som kunne lage mat til resten av de som var på skipet. På de mest dårlige stedene i skipet levde de fattige, som ofte måtte gjøre rengjøring og annet lignende arbeid. Men de kunne hadde det gøy allikevel. De sang, danset og spilte spill under dekk for å ha det gøy. Soldatene hadde som oppgave å krige når de kom i slike situasjoner. De kom oftest fra en litt høyere klasse, de var tøffe og mer seriøse og klar for å håndtere krigssiutasjoner. Alle skip hadde også kaptein, og andre som var ansvarlige over styring og bestemme på båten. Disse hadde andre folk stor respekt for og de kom fra høyere klasser.