Min familie

Hei!

I historien fikk vi i oppgave å lage et lite slektstre. Dette er som en forberedelse til hva man skal skrive om til den store historieoppgaven. Den går ut på at man skal skrive en oppgave om en i familien som har en spesiell historie fra tidligere år å fortelle. Jeg har funnet ut slektninger i familien, og laget et lite slektstre helt til oldeforeldre.  Jeg synes at det er spennende å sjekke ut tidligere slektninger, navn og hva slags historier de har hatt i fortiden.

Jeg har ikke funnet ut så mye om oldeforelderne mine annet enn navn. To av besteforeldrene mine lever fortsatt. Jeg vet at foreldrene til pappa vokste opp i Nannestad og Enebakk, mens foreldrene til mamma vokste opp på Grorud og Hadeland. Ingen av disse stedene er langt fra Oslo. I tillegg vokste mamma opp på Lindern i Oslo, mens pappa vokste opp på Årvoll så jeg vil si at jeg er en ekte oslogutt.

Som jeg har vært inne på i midt første innlegg har jeg ikke funnet noen spesielle historier fra familien annet en farfar. Han var jo en av de aller viktigste i utbygginga på Årvoll, men dette kommer jeg tilbake til.

Even

Florence Farmborough

Hei! Vi har fortsatt om 1. verdenskrig i historietimene. Kriger er noe av det som interesserer meg mest, så jeg synes det er veldig spennende. I dag har vi lest om forskjellige personer som hadde en viktig rolle under 1. verdenskrig. Jeg har lest en slags dagbok av Florence Farmborough, og lært hvordan hennes rolle var under 1. verdenskrig.

Florence Farmborough ble født 15. april 1887, og vokste opp i England på landet i Buckinghamshire. Hun flyttet senere til Russland når hun var 21 år gammel. I russland arbeidet hun på starten som en guvernante for døtrene til en kjent russisk hjertekirurg i Moska. En guvernante er det samme som en lærerinne som har ansvar for oppdragelsen og undervisningen til barna.

Etterhvert som det brøt ut i krig overtalte kirurgen Florence til et privat militærsykehus i Moskva, og hun ble ansatt. På sykehuset hadde Florence mye å gjøre. Det kom stadig sårende pasienter. Florence synes det var veldig ekkelt å så store ekle kjøttsår, men hun vente seg til det. Senere dør en pasient som Florence kjenner godt, noe som gjør henne veldig trist.

Cirka et halvt år senere kommer hun enda nærmere krigen. Hun blir hun stasjonert i Gorlice som er en fattig by i Østerrike-Ungarn, den var okkupert av russiske tropper. En natt vekkes Florence og de andre pleierne, det var en haug med sårende folk. De klarer ikke å hjelpe alle så de må sortere ut hvem som trenger hjelp, det kom fler og fler time for time. Noe som Florence synes var forferdelig. Morgenen etter må de forlate de sårede, og komme seg vekk selv for å redde sitt eget liv. Gjennom hele krigen opplever Florence sårede og døde mennesker. Hun er en krigshelt, som hjalp mange!

Even